<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#type> <http://www.w3.org/2002/07/owl#NamedIndividual> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#type> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#Concept> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#prefLabel> "species"@en .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#prefLabel> "esp\u00E8ce"@fr .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://data.bioontology.org/metadata/def/mappingSameURI> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://data.bioontology.org/metadata/def/mappingLoom> "espce" .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://purl.org/dc/terms/isReplacedBy> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/20717> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#broader> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/1> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Die Art oder Spezies ist die Grundeinheit der biologischen Systematik. Eine allgemeine Definition der Art oder Spezies, die die theoretischen und praktischen Anforderungen aller biologischen Teildisziplinen gleicherma\u00DFen erf\u00FCllt, ist bislang nicht gelungen. Vielmehr existieren in der Biologie verschiedene Artkonzepte, die zu unterschiedlichen Klassifikationen f\u00FChren. Das Problem der Artdefinition besteht eigentlich aus zwei Teilproblemen: Gruppenbildung (Welche Individuen geh\u00F6ren zusammen?) und Rangbildung (Welche der zahlreichen, ineinander geschachtelten Gruppen abgestufter \u00C4hnlichkeiten und Beziehungen wollen wir 'Art' nennen?) . Die Hauptunterschiede der verschiedenen Artkonzepte liegen dabei auf der Ebene der Rangbildung. Eine Gruppe von Lebewesen unabh\u00E4ngig von ihrem Rang nennen Taxonomen eine 'Sippe' oder ein 'Taxon'."@de .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Gatunek \u2013 termin stosowany w biologii w r\u00F3\u017Cnych znaczeniach, zale\u017Cnie od kontekstu, w jakim wyst\u0119puje. Najcz\u0119\u015Bciej pod poj\u0119ciem gatunku rozumie si\u0119: w znaczeniu og\u00F3lnym \u2013 zbi\u00F3r osobnik\u00F3w posiadaj\u0105cych podobne cechy, zdolnych do swobodnego krzy\u017Cowania w warunkach naturalnych, w systematyce organizm\u00F3w \u2013 podstawow\u0105 jednostk\u0119 formaln\u0105 organizacji \u015Bwiata o\u017Cywionego i jednocze\u015Bnie najni\u017Csz\u0105 z podstawowych kategorii systematycznych stosowanych w hierarchicznej strukturze klasyfikacji biologicznej. Proces powstawania nowych gatunk\u00F3w biologicznych nazywany jest specjacj\u0105."@pl .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "[Henderson's] n. in sexually reproducing organ\u00ADisms, a group of interbreeding individuals not normally able to interbreed with other such groups. A species is given two names in binomial nomenclature (e.g. Homo sapiens), the generic name and speci\uFB01c epithet (italicized in the scienti\uFB01c liter\u00ADature), similar and related species being grouped into genera. Species can be sub\u00ADdivided into subspecies, geographic races, and varieties. , \"Art inom keltisk mytolgi, se Art (keltisk mytologi) Art eller det biologiska artbegreppet \u00E4r ett begrepp inom biologi. I biologisk systematik delar man in organismerna i grupper som \u00E4r n\u00E4ra sl\u00E4kt med varandra och grupper av grupper som \u00E4r ganska n\u00E4ra sl\u00E4kt med varandra, och s\u00E5 vidare i en hierarki. Art \u00E4r den grupp som i betydelse ligger n\u00E4rmast vardagsspr\u00E5kets betydelse f\u00F6r djursort. Som exempel \u00E4r lejon, tiger och katt b\u00E5de olika djur i vardagsspr\u00E5ket och olika arter i vetenskaplig mening. L\u00E4nge ans\u00E5gs artbegreppet som den sj\u00E4lvklara grundl\u00E4ggande (minsta) enheten i systematiken. Sedan uppkomsten av evolutionsteorin har begreppet dock underg\u00E5tt djupg\u00E5ende f\u00F6r\u00E4ndringar. \u00C4nd\u00E5 har man inte lyckats enas om en definition av begreppet. Den nu vanligaste definitionen myntades av Ernst Mayr. Den s\u00E4ger att en art utg\u00F6rs av populationer, vars individer kan f\u00F6r\u00F6ka sig tillsammans men inte med n\u00E5gon individ som tillh\u00F6r en population som inte tillh\u00F6r arten. Alla arter \u00E4r definierade av en typ. En typ \u00E4r en unik organism som fungerar som referens f\u00F6r definitionen av en specifik art. Varje art har en typ. , \"En biolog\u00EDa se denomina especie a cada uno de los grupos en que se dividen los g\u00E9neros, es decir, la limitaci\u00F3n de lo gen\u00E9rico en un \u00E1mbito morfol\u00F3gicamente concreto. En biolog\u00EDa, una especie es la unidad b\u00E1sica de la clasificaci\u00F3n biol\u00F3gica. Una especie se define a menudo como grupo de organismos capaces de entrecruzar y de producir descendencia f\u00E9rtil. Mientras que en muchos casos esta definici\u00F3n es adecuada, medidas m\u00E1s exactas o que diferencian m\u00E1s son de uso frecuente, por ejemplo basado en la semejanza del ADN o en la presencia de rasgos local-adaptados espec\u00EDficos. Es un grupo de poblaciones naturales cuyos miembros pueden cruzarse entre s\u00ED, pero no pueden hacerlo -o al menos no lo hacen habitualmente- con los miembros de poblaciones pertenecientes a otras especies. En este concepto, el aislamiento en la reproducci\u00F3n respecto de otras especies es central. Es un grupo de organismos reproductivamente homog\u00E9neo, pero muy cambiante a lo largo del tiempo y del espacio. En muchos casos los grupos de organismos que se separan de la poblaci\u00F3n original, y quedan aislados del resto, pueden alcanzar una diferenciaci\u00F3n suficiente como para convertirse en una nueva especie. Los nombres de uso general para los taxa de la planta y del animal corresponden a veces a la especie: por ejemplo, \u00ABle\u00F3n\u00BB, \u00ABmorsa\u00BB y \u00AB\u00E1rbol de alcanfor\u00BB. Pero no a menudo: por ejemplo, la palabra \u00ABciervo\u00BB se refiere a una familia de 34 especies, incluyendo el ciervo eurasi\u00E1tico y el wapiti, que una vez fueron consideradas una sola especie pero que se ha encontrado que son dos. Una definici\u00F3n apropiada de la palabra \u00ABespecie\u00BB y m\u00E9todos de confianza para identificar una especie particular es esencial para indicar y probar teor\u00EDas biol\u00F3gicas y para la biodiversidad que mide. Tradicionalmente, los ejemplos m\u00FAltiples de una especie propuesta se deben estudiar para los caracteres de la unificaci\u00F3n antes de que pueda ser mirada como especie. Las especies extintas sabidas solamente de f\u00F3siles son generalmente dif\u00EDciles de dar graduaciones taxon\u00F3micas exactas a. Una especie que se ha descrito cient\u00EDfico se puede referir por sus nombres binomiales. , \"\u79CD\uFF08Species\uFF09\u6216\u7A31\u7269\u79CD\uFF0C\u751F\u7269\u5206\u7C7B\u7684\u57FA\u672C\u5355\u4F4D\uFF0C\u4F4D\u4E8E\u751F\u7269\u5206\u7C7B\u6CD5\u4E2D\u6700\u5F8C\u4E00\u7EA7\uFF0C\u5728\u5C5E\u4E4B\u4E0B\u3002\u8F03\u70BA\u7C60\u7D71\u7684\u6982\u5FF5\uFF0C\u662F\u6307\u4E00\u7FA4\u6216\u591A\u6216\u5C11\u4E0E\u5176\u5B83\u8FD9\u6837\u7684\u7FA4\u4F53\u5F62\u6001\u4E0D\u540C\uFF0C\u4E26\u80FD\u591F\u4EA4\u914D\u7E41\u6B96\u7684\u76F8\u5173\u7684\u751F\u7269\u7FA4\u4F53\u3002\u4EE5\u6F14\u5316\u751F\u7269\u5B78\u5BB6\u6069\u65AF\u7279\u00B7\u9EA5\u723E\uFF08Ernst Mayr\uFF09\u7684\u5B9A\u4E49\u6765\u8BF4\uFF0C\u7269\u79CD\u662F\uFF1A\u300C\u80FD\u591F\uFF08\u6216\u53EF\u80FD\uFF09\u76F8\u4E92\u914D\u80B2\u7684\u81EA\u7136\u79CD\u7FA4\u7684\u7C7B\u7FA4\uFF0C\u8FD9\u4E9B\u7C7B\u7FA4\u4E0E\u5176\u5B83\u8FD9\u6837\u7684\u7C7B\u7FA4\u5728\u751F\u6B96\u4E0A\u76F8\u4E92\u9694\u79BB\u7740\u3002\u300D\u6606\u866B\u5B66\u5BB6\u9648\u4E16\u9AA7\uFF081978\uFF09\u5BF9\u7269\u79CD\u6240\u4E0B\u5B9A\u4E49\u4E3A\uFF1A\u300C\u7269\u79CD\u662F\u7E41\u6B96\u5355\u5143\uFF0C\u7531\u53C8\u8FDE\u7EED\u53C8\u95F4\u65AD\u7684\u5C40\u7FA4\u6240\u7EC4\u6210\uFF1B\u7269\u79CD\u662F\u8FDB\u5316\u5355\u5143\uFF0C\u662F\u751F\u7269\u7CFB\u7EDF\u7EBF\u4E0A\u7684\u57FA\u672C\u73AF\u8282\uFF0C\u662F\u5206\u7C7B\u7684\u57FA\u672C\u5355\u5143\u3002\u300D\u3002 \u5728\u5206\u7C7B\u5B66\u4E2D\uFF0C\u4E00\u4E2A\u7269\u79CD\u88AB\u8D4B\u4E88\u4E00\u4E2A\u62C9\u4E01\u5316\u7684\u96D9\u540D\u6CD5\u540D\u79F0\u3002\u8BE5\u540D\u79F0\u4F7F\u7528\u659C\u4F53\u5370\u5237\uFF0C\u624B\u5199\u65F6\u5219\u52A0\u4E0A\u5E95\u7DDA\uFF1B\u5C5E\u540D\u9996\u5B57\u6BCD\u5927\u5199\uFF0C\u5C6C\u540D\u4E4B\u5F8C\u7D27\u8DDF\u4E00\u4E2A\u552F\u4E00\u7684\u5F62\u5BB9\u8BCD\uFF0C\u9019\u500B\u8A5E\u7A31\u70BA\u7A2E\u5C0F\u540D\u6216\u7A2E\u52A0\u8A5E\uFF0C\u5176\u9996\u5B57\u6BCD\u4E0D\u53EF\u5927\u5BEB\u3002\u53EA\u6709\u5B8C\u6574\u7684\u53CC\u540D\u5236\u540D\u79F0\u624D\u79F0\u4E3A\u300C\u79CD\u540D\u300D\uFF0C\u800C\u975E\u4EC5\u4EC5\u662F\u53CC\u540D\u5236\u540D\u79F0\u7684\u7B2C\u4E8C\u4E2A\u90E8\u5206\u3002\u4F8B\u5982\u4EBA\u7684\u79CD\u540D\u53EBHomo sapiens\uFF08\u6709\u667A\u6167\u7684\u4EBA\uFF09\uFF0C\u800C\u4E0D\u662Fsapiens\u3002 , \"Die Art oder Spezies ist die Grundeinheit der biologischen Systematik. Eine allgemeine Definition der Art oder Spezies, die die theoretischen und praktischen Anforderungen aller biologischen Teildisziplinen gleicherma\u00DFen erf\u00FCllt, ist bislang nicht gelungen. Vielmehr existieren in der Biologie verschiedene Artkonzepte, die zu unterschiedlichen Klassifikationen f\u00FChren. Das Problem der Artdefinition besteht eigentlich aus zwei Teilproblemen: Gruppenbildung (Welche Individuen geh\u00F6ren zusammen?) und Rangbildung (Welche der zahlreichen, ineinander geschachtelten Gruppen abgestufter \u00C4hnlichkeiten und Beziehungen wollen wir 'Art' nennen?) . Die Hauptunterschiede der verschiedenen Artkonzepte liegen dabei auf der Ebene der Rangbildung. Eine Gruppe von Lebewesen unabh\u00E4ngig von ihrem Rang nennen Taxonomen eine 'Sippe' oder ein 'Taxon'. , \"Il concetto di specie, \u00E8 alla base della classificazione degli organismi viventi, trattandosi del livello tassonomico obbligatorio gerarchicamente pi\u00F9 basso. La scelta di un criterio univoco ed universale per identificare le specie \u00E8 per\u00F2 difficile. Tuttavia si pu\u00F2 ovviare alle difficolt\u00E0 quando si considera attualmente la specie come l'unit\u00E0 tassonomica fondamentale. Esistono, perci\u00F2, vari concetti utilizzati: cio\u00E8 la specie pu\u00F2 essere, biologica, morfologica, tipologica, cronologica e genetica. , \"Dans les sciences du vivant, l\u2019esp\u00E8ce (du latin species, \u00AB type \u00BB ou \u00AB apparence \u00BB) est le taxon de base de la syst\u00E9matique. Il existe plus d'une vingtaine de d\u00E9finitions de l'esp\u00E8ce dans la litt\u00E9rature scientifique. La d\u00E9finition la plus commun\u00E9ment admise est celle du concept biologique de l'esp\u00E8ce \u00E9nonc\u00E9 par Ernst Mayr (1942) : une esp\u00E8ce est une population ou un ensemble de populations dont les individus peuvent effectivement ou potentiellement se reproduire entre eux et engendrer une descendance viable et f\u00E9conde, dans des conditions naturelles. Ainsi, l'esp\u00E8ce est la plus grande unit\u00E9 de population au sein de laquelle le flux g\u00E9n\u00E9tique est possible alors que les individus d'une m\u00EAme esp\u00E8ce sont g\u00E9n\u00E9tiquement isol\u00E9s d\u2019autres ensembles \u00E9quivalents du point de vue reproductif. Pourtant le crit\u00E8re d\u2019interf\u00E9condit\u00E9 ne peut pas toujours \u00EAtre v\u00E9rifi\u00E9 : c'est le cas pour les fossiles, les organismes asexu\u00E9s ou pour des esp\u00E8ces rares ou difficiles \u00E0 observer. D\u2019autres d\u00E9finitions peuvent donc \u00EAtre utilis\u00E9es : esp\u00E8ce morphologique : groupe d'individus d\u00E9fini par des caract\u00E9ristiques structurales (taille, forme\u2026) esp\u00E8ce phylog\u00E9n\u00E9tique : la plus petite lign\u00E9e d\u2019une population pouvant \u00EAtre d\u00E9finie par une combinaison unique de caract\u00E8res diagnostiques; esp\u00E8ce \u00E9cologique : groupe d\u2019organismes partageant une m\u00EAme niche \u00E9cologique; esp\u00E8ce ph\u00E9n\u00E9tique : ensemble d\u2019organismes vivants se ressemblant (crit\u00E8res de similitudes morphologiques, anatomiques, embryologiques, etc. ) plus entre eux qu\u2019\u00E0 d\u2019autres ensembles \u00E9quivalents. , \"For oppl\u00E6ringsmetoden ART, se Aggression Replacement Training. Arten er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien. En mye brukt definisjon er Ernst Mayrs biologiske artsbegrep: Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. Mer presist kan man, med f\u00E5 unntak, si at en art er en gruppe individer som kan f\u00E5 fertilt (fruktbart) avkom med hverandre. Ofte kan ulike arter f\u00E5 felles avkom, men dette avkommet vil i sin tur normalt ikke selv v\u00E6re fertilt. I systematikken er arten den basale kategorien, det vil si at enhver organisme h\u00F8rer til en. og bare \u00E9n, art. Arten er dessuten den eneste kategorien som ikke er vilk\u00E5rlig: Kategorier over artsniv\u00E5et og kategorier under artsniv\u00E5et avgrenses i tr\u00E5d med det biologiske skj\u00F8nn hos en systematiker. Arter derimot, er if\u00F8lge det biologiske artsbegrepet \u00ABselvdefinerende\u00BB enheter. Det vil si at sp\u00F8rsm\u00E5let om to organismer h\u00F8rer til samme art er av vitenskapelig karakter, det kan ikke avgj\u00F8res ved skj\u00F8nn. Dersom genflyt mellom to populasjoner er mulig, h\u00F8rer de til samme art. Om genflyt er umulig, h\u00F8rer populasjonene til forskjellige arter. Det er her viktig \u00E5 presisere under hvilke omstendigheter genflyten skjer. Bare hvis genflyten mellom to tilsynelatende forskjellige arter skjer i naturlige omgivelser og uten noen som helst menneskelig innblanding, tilrettelegging eller annen manipulering, s\u00E5 har man samme art eller to underarter. Det er organismen selv som i frihet avgj\u00F8r om den er en selvstendig art eller ikke. Og vitenskapens rolle er her bare \u00E5 passivt registrere dette. Skjer derimot genflyten mellom to arter manipulert, som \u00E5 flytte dem n\u00E6rmere hverandre eller holde dem i fangenskap, drivhus, kastrere alle hanner av den ene art ol. , s\u00E5 er ikke det tilstrekkelig til \u00E5 klassifisere dem som av samme art eller som underarter. Det skal da klassifiseres som raser. I praksis bruker man derimot ogs\u00E5 en del andre artsbegreper som definerer arter p\u00E5 grunnlag av likheter i ytre eller indre kroppsbygning eller lignende. Slike avgj\u00F8relser er i st\u00F8rre eller mindre grad basert p\u00E5 skj\u00F8nn, og angivelser som for eksempel at man kjenner til \u00E9n million insektarter, eller at det er 260 000 arter av blomsterplanter og 15 000 arter av bregner, er derfor n\u00F8dvendigvis omtrentlige. , \"Laji on tieteellisess\u00E4 luokittelussa k\u00E4ytett\u00E4v\u00E4 termi, jota k\u00E4ytet\u00E4\u00E4n biologiassa puhuttaessa eli\u00F6ist\u00E4, jotka ovat joillakin t\u00E4rkeill\u00E4 tavoilla kesken\u00E4\u00E4n samankaltaisia. Eli\u00F6t on tapana j\u00E4rjest\u00E4\u00E4 sukulaisuusuhteiden mukaan hierarkkiseksi j\u00E4rjestelm\u00E4ksi eli luokitetella. T\u00E4m\u00E4n j\u00E4rjestelm\u00E4n perusyksikk\u00F6 on laji. Maapallolla nyky\u00E4\u00E4n el\u00E4vi\u00E4 lajeja ihminen tuntee noin 1,4 miljoonaa, mutta lajien todellisen lukum\u00E4\u00E4r\u00E4n arvioidaan olevan 5\u201450 miljoonaa. Lajit eiv\u00E4t eroa toisistaan aina selke\u00E4sti. Luokitteluun erikoistunut tutkija, dosentti Jyrki Muona on sanonut: 'Laji on psykologinen fiktio, joka johtuu siit\u00E4, ett\u00E4 ihminen itse on niin omalaatuinen ja helposti tunnistettava olento. ' Toisaalta on my\u00F6s todettu, ett\u00E4 monissa paikoissa alkuper\u00E4isasukkaat luokittelevat kotialueensa eli\u00F6it\u00E4 ryhmiin, jotka ovat hyvin yhtenev\u00E4isi\u00E4 tieteellisten lajien kanssa. , \"Esp\u00E9cie, \u00E9 um conceito fundamental da Biologia que designa a unidade b\u00E1sica do sistema taxon\u00F3mico utilizado na classifica\u00E7\u00E3o cient\u00EDfica dos seres vivos. Embora existam m\u00FAltiplas defini\u00E7\u00F5es, nenhuma delas consensual, o conceito estrutura-se em torno da constitui\u00E7\u00E3o de agrupamentos de indiv\u00EDduos com profundas semelhan\u00E7as estruturais e funcionais rec\u00EDprocas, resultantes da partilha de um cari\u00F3tipo id\u00EAntico, expresso numa estrutura cromoss\u00F3mica das c\u00E9lulas dipl\u00F3ides similar, que lhes confere acentuada uniformidade bioqu\u00EDmica e a capacidade de reprodu\u00E7\u00E3o entre si, originando descendentes f\u00E9rteis e com o mesmo quadro geral de caracteres, num processo que, quando envolva um organismo sexuado, deve permitir descendentes f\u00E9rteis de ambos os sexos. Apesar de terem sido propostas m\u00FAltiplas defini\u00E7\u00F5es mais precisas, a dificuldade em encontrar uma defini\u00E7\u00E3o universal para o conceito levou ao aparecimento do chamado problema da esp\u00E9cie e \u00E0 adop\u00E7\u00E3o de formula\u00E7\u00F5es flex\u00EDveis utilizadas de forma pragm\u00E1tica em fun\u00E7\u00E3o das especificidades do grupo biol\u00F3gico a que o conceito \u00E9 aplicado. , \"In biology, a species is one of the basic units of biological classification and a taxonomic rank. A species is often defined as a group of organisms capable of interbreeding and producing fertile offspring. While in many cases this definition is adequate, more precise or differing measures are often used, such as similarity of DNA, morphology or ecological niche. Presence of specific locally adapted traits may further subdivide species into subspecies. The commonly used names for plant and animal taxa sometimes correspond to species: for example, 'lion,' 'walrus,' and 'Camphor tree' \u2013 each refers to a species. In other cases common names do not: for example, 'deer' refers to a family of 34 species, including Eld's Deer, Red Deer and Elk (Wapiti). The last two species were once considered a single species, illustrating how species boundaries may be revised with ongoing scientific deliberation. Species that are believed to have the same ancestors are grouped together, and this group is called a genus. A species can only belong to one genus that it was grouped into. The belief is best checked by a similarity of their DNA, but for practical reasons, other similar properties are used. For plants similarities of flowers are used. All species are given a two part name (called a 'binomial name' - 'bi' for two, 'nomial' for name). The first part of a binomial name is the generic name, the genus of the species. The second part is either the specific name (a term used only in zoology, never in botany, for the second part of a binomial) or the specific epithet (the term always used in botany, which can also be used in zoology). For example, Boa constrictor, which is commonly called by its binomial name, and is one of five species of the Boa genus. The first part of the name is capitalized, and the second part has a lower case. The two part name is written in italics. A usable definition of the word 'species' and reliable methods of identifying particular species are essential for stating and testing biological theories and for measuring biodiversity. Traditionally, multiple examples of a proposed species must be studied for unifying characters before it can be regarded as a species. Extinct species known only from fossils are generally difficult to assign precise taxonomic rankings. Because of the difficulties with both defining and tallying the total numbers of different species in the world, it is estimated that there are anywhere between 2 and 100 million different species. , \"Gatunek \u2013 termin stosowany w biologii w r\u00F3\u017Cnych znaczeniach, zale\u017Cnie od kontekstu, w jakim wyst\u0119puje. Najcz\u0119\u015Bciej pod poj\u0119ciem gatunku rozumie si\u0119: w znaczeniu og\u00F3lnym \u2013 zbi\u00F3r osobnik\u00F3w posiadaj\u0105cych podobne cechy, zdolnych do swobodnego krzy\u017Cowania w warunkach naturalnych, w systematyce organizm\u00F3w \u2013 podstawow\u0105 jednostk\u0119 formaln\u0105 organizacji \u015Bwiata o\u017Cywionego i jednocze\u015Bnie najni\u017Csz\u0105 z podstawowych kategorii systematycznych stosowanych w hierarchicznej strukturze klasyfikacji biologicznej. Proces powstawania nowych gatunk\u00F3w biologicznych nazywany jest specjacj\u0105."@en .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "En biolog\u00EDa se denomina especie a cada uno de los grupos en que se dividen los g\u00E9neros, es decir, la limitaci\u00F3n de lo gen\u00E9rico en un \u00E1mbito morfol\u00F3gicamente concreto. En biolog\u00EDa, una especie es la unidad b\u00E1sica de la clasificaci\u00F3n biol\u00F3gica. Una especie se define a menudo como grupo de organismos capaces de entrecruzar y de producir descendencia f\u00E9rtil. Mientras que en muchos casos esta definici\u00F3n es adecuada, medidas m\u00E1s exactas o que diferencian m\u00E1s son de uso frecuente, por ejemplo basado en la semejanza del ADN o en la presencia de rasgos local-adaptados espec\u00EDficos. Es un grupo de poblaciones naturales cuyos miembros pueden cruzarse entre s\u00ED, pero no pueden hacerlo -o al menos no lo hacen habitualmente- con los miembros de poblaciones pertenecientes a otras especies. En este concepto, el aislamiento en la reproducci\u00F3n respecto de otras especies es central. Es un grupo de organismos reproductivamente homog\u00E9neo, pero muy cambiante a lo largo del tiempo y del espacio. En muchos casos los grupos de organismos que se separan de la poblaci\u00F3n original, y quedan aislados del resto, pueden alcanzar una diferenciaci\u00F3n suficiente como para convertirse en una nueva especie. Los nombres de uso general para los taxa de la planta y del animal corresponden a veces a la especie: por ejemplo, \u00ABle\u00F3n\u00BB, \u00ABmorsa\u00BB y \u00AB\u00E1rbol de alcanfor\u00BB. Pero no a menudo: por ejemplo, la palabra \u00ABciervo\u00BB se refiere a una familia de 34 especies, incluyendo el ciervo eurasi\u00E1tico y el wapiti, que una vez fueron consideradas una sola especie pero que se ha encontrado que son dos. Una definici\u00F3n apropiada de la palabra \u00ABespecie\u00BB y m\u00E9todos de confianza para identificar una especie particular es esencial para indicar y probar teor\u00EDas biol\u00F3gicas y para la biodiversidad que mide. Tradicionalmente, los ejemplos m\u00FAltiples de una especie propuesta se deben estudiar para los caracteres de la unificaci\u00F3n antes de que pueda ser mirada como especie. Las especies extintas sabidas solamente de f\u00F3siles son generalmente dif\u00EDciles de dar graduaciones taxon\u00F3micas exactas a. Una especie que se ha descrito cient\u00EDfico se puede referir por sus nombres binomiales."@es .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Dans les sciences du vivant, l\u2019esp\u00E8ce (du latin species, \u00AB type \u00BB ou \u00AB apparence \u00BB) est le taxon de base de la syst\u00E9matique. Il existe plus d'une vingtaine de d\u00E9finitions de l'esp\u00E8ce dans la litt\u00E9rature scientifique. La d\u00E9finition la plus commun\u00E9ment admise est celle du concept biologique de l'esp\u00E8ce \u00E9nonc\u00E9 par Ernst Mayr (1942) : une esp\u00E8ce est une population ou un ensemble de populations dont les individus peuvent effectivement ou potentiellement se reproduire entre eux et engendrer une descendance viable et f\u00E9conde, dans des conditions naturelles. Ainsi, l'esp\u00E8ce est la plus grande unit\u00E9 de population au sein de laquelle le flux g\u00E9n\u00E9tique est possible alors que les individus d'une m\u00EAme esp\u00E8ce sont g\u00E9n\u00E9tiquement isol\u00E9s d\u2019autres ensembles \u00E9quivalents du point de vue reproductif. Pourtant le crit\u00E8re d\u2019interf\u00E9condit\u00E9 ne peut pas toujours \u00EAtre v\u00E9rifi\u00E9 : c'est le cas pour les fossiles, les organismes asexu\u00E9s ou pour des esp\u00E8ces rares ou difficiles \u00E0 observer. D\u2019autres d\u00E9finitions peuvent donc \u00EAtre utilis\u00E9es : esp\u00E8ce morphologique : groupe d'individus d\u00E9fini par des caract\u00E9ristiques structurales (taille, forme\u2026) esp\u00E8ce phylog\u00E9n\u00E9tique : la plus petite lign\u00E9e d\u2019une population pouvant \u00EAtre d\u00E9finie par une combinaison unique de caract\u00E8res diagnostiques; esp\u00E8ce \u00E9cologique : groupe d\u2019organismes partageant une m\u00EAme niche \u00E9cologique; esp\u00E8ce ph\u00E9n\u00E9tique : ensemble d\u2019organismes vivants se ressemblant (crit\u00E8res de similitudes morphologiques, anatomiques, embryologiques, etc. ) plus entre eux qu\u2019\u00E0 d\u2019autres ensembles \u00E9quivalents."@fr .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "For oppl\u00E6ringsmetoden ART, se Aggression Replacement Training. Arten er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien. En mye brukt definisjon er Ernst Mayrs biologiske artsbegrep: Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. Mer presist kan man, med f\u00E5 unntak, si at en art er en gruppe individer som kan f\u00E5 fertilt (fruktbart) avkom med hverandre. Ofte kan ulike arter f\u00E5 felles avkom, men dette avkommet vil i sin tur normalt ikke selv v\u00E6re fertilt. I systematikken er arten den basale kategorien, det vil si at enhver organisme h\u00F8rer til en. og bare \u00E9n, art. Arten er dessuten den eneste kategorien som ikke er vilk\u00E5rlig: Kategorier over artsniv\u00E5et og kategorier under artsniv\u00E5et avgrenses i tr\u00E5d med det biologiske skj\u00F8nn hos en systematiker. Arter derimot, er if\u00F8lge det biologiske artsbegrepet \u00ABselvdefinerende\u00BB enheter. Det vil si at sp\u00F8rsm\u00E5let om to organismer h\u00F8rer til samme art er av vitenskapelig karakter, det kan ikke avgj\u00F8res ved skj\u00F8nn. Dersom genflyt mellom to populasjoner er mulig, h\u00F8rer de til samme art. Om genflyt er umulig, h\u00F8rer populasjonene til forskjellige arter. Det er her viktig \u00E5 presisere under hvilke omstendigheter genflyten skjer. Bare hvis genflyten mellom to tilsynelatende forskjellige arter skjer i naturlige omgivelser og uten noen som helst menneskelig innblanding, tilrettelegging eller annen manipulering, s\u00E5 har man samme art eller to underarter. Det er organismen selv som i frihet avgj\u00F8r om den er en selvstendig art eller ikke. Og vitenskapens rolle er her bare \u00E5 passivt registrere dette. Skjer derimot genflyten mellom to arter manipulert, som \u00E5 flytte dem n\u00E6rmere hverandre eller holde dem i fangenskap, drivhus, kastrere alle hanner av den ene art ol. , s\u00E5 er ikke det tilstrekkelig til \u00E5 klassifisere dem som av samme art eller som underarter. Det skal da klassifiseres som raser. I praksis bruker man derimot ogs\u00E5 en del andre artsbegreper som definerer arter p\u00E5 grunnlag av likheter i ytre eller indre kroppsbygning eller lignende. Slike avgj\u00F8relser er i st\u00F8rre eller mindre grad basert p\u00E5 skj\u00F8nn, og angivelser som for eksempel at man kjenner til \u00E9n million insektarter, eller at det er 260 000 arter av blomsterplanter og 15 000 arter av bregner, er derfor n\u00F8dvendigvis omtrentlige."@no .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Laji on tieteellisess\u00E4 luokittelussa k\u00E4ytett\u00E4v\u00E4 termi, jota k\u00E4ytet\u00E4\u00E4n biologiassa puhuttaessa eli\u00F6ist\u00E4, jotka ovat joillakin t\u00E4rkeill\u00E4 tavoilla kesken\u00E4\u00E4n samankaltaisia. Eli\u00F6t on tapana j\u00E4rjest\u00E4\u00E4 sukulaisuusuhteiden mukaan hierarkkiseksi j\u00E4rjestelm\u00E4ksi eli luokitetella. T\u00E4m\u00E4n j\u00E4rjestelm\u00E4n perusyksikk\u00F6 on laji. Maapallolla nyky\u00E4\u00E4n el\u00E4vi\u00E4 lajeja ihminen tuntee noin 1,4 miljoonaa, mutta lajien todellisen lukum\u00E4\u00E4r\u00E4n arvioidaan olevan 5\u201450 miljoonaa. Lajit eiv\u00E4t eroa toisistaan aina selke\u00E4sti. Luokitteluun erikoistunut tutkija, dosentti Jyrki Muona on sanonut: 'Laji on psykologinen fiktio, joka johtuu siit\u00E4, ett\u00E4 ihminen itse on niin omalaatuinen ja helposti tunnistettava olento. ' Toisaalta on my\u00F6s todettu, ett\u00E4 monissa paikoissa alkuper\u00E4isasukkaat luokittelevat kotialueensa eli\u00F6it\u00E4 ryhmiin, jotka ovat hyvin yhtenev\u00E4isi\u00E4 tieteellisten lajien kanssa."@fi .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "\u79CD\uFF08Species\uFF09\u6216\u7A31\u7269\u79CD\uFF0C\u751F\u7269\u5206\u7C7B\u7684\u57FA\u672C\u5355\u4F4D\uFF0C\u4F4D\u4E8E\u751F\u7269\u5206\u7C7B\u6CD5\u4E2D\u6700\u5F8C\u4E00\u7EA7\uFF0C\u5728\u5C5E\u4E4B\u4E0B\u3002\u8F03\u70BA\u7C60\u7D71\u7684\u6982\u5FF5\uFF0C\u662F\u6307\u4E00\u7FA4\u6216\u591A\u6216\u5C11\u4E0E\u5176\u5B83\u8FD9\u6837\u7684\u7FA4\u4F53\u5F62\u6001\u4E0D\u540C\uFF0C\u4E26\u80FD\u591F\u4EA4\u914D\u7E41\u6B96\u7684\u76F8\u5173\u7684\u751F\u7269\u7FA4\u4F53\u3002\u4EE5\u6F14\u5316\u751F\u7269\u5B78\u5BB6\u6069\u65AF\u7279\u00B7\u9EA5\u723E\uFF08Ernst Mayr\uFF09\u7684\u5B9A\u4E49\u6765\u8BF4\uFF0C\u7269\u79CD\u662F\uFF1A\u300C\u80FD\u591F\uFF08\u6216\u53EF\u80FD\uFF09\u76F8\u4E92\u914D\u80B2\u7684\u81EA\u7136\u79CD\u7FA4\u7684\u7C7B\u7FA4\uFF0C\u8FD9\u4E9B\u7C7B\u7FA4\u4E0E\u5176\u5B83\u8FD9\u6837\u7684\u7C7B\u7FA4\u5728\u751F\u6B96\u4E0A\u76F8\u4E92\u9694\u79BB\u7740\u3002\u300D\u6606\u866B\u5B66\u5BB6\u9648\u4E16\u9AA7\uFF081978\uFF09\u5BF9\u7269\u79CD\u6240\u4E0B\u5B9A\u4E49\u4E3A\uFF1A\u300C\u7269\u79CD\u662F\u7E41\u6B96\u5355\u5143\uFF0C\u7531\u53C8\u8FDE\u7EED\u53C8\u95F4\u65AD\u7684\u5C40\u7FA4\u6240\u7EC4\u6210\uFF1B\u7269\u79CD\u662F\u8FDB\u5316\u5355\u5143\uFF0C\u662F\u751F\u7269\u7CFB\u7EDF\u7EBF\u4E0A\u7684\u57FA\u672C\u73AF\u8282\uFF0C\u662F\u5206\u7C7B\u7684\u57FA\u672C\u5355\u5143\u3002\u300D\u3002 \u5728\u5206\u7C7B\u5B66\u4E2D\uFF0C\u4E00\u4E2A\u7269\u79CD\u88AB\u8D4B\u4E88\u4E00\u4E2A\u62C9\u4E01\u5316\u7684\u96D9\u540D\u6CD5\u540D\u79F0\u3002\u8BE5\u540D\u79F0\u4F7F\u7528\u659C\u4F53\u5370\u5237\uFF0C\u624B\u5199\u65F6\u5219\u52A0\u4E0A\u5E95\u7DDA\uFF1B\u5C5E\u540D\u9996\u5B57\u6BCD\u5927\u5199\uFF0C\u5C6C\u540D\u4E4B\u5F8C\u7D27\u8DDF\u4E00\u4E2A\u552F\u4E00\u7684\u5F62\u5BB9\u8BCD\uFF0C\u9019\u500B\u8A5E\u7A31\u70BA\u7A2E\u5C0F\u540D\u6216\u7A2E\u52A0\u8A5E\uFF0C\u5176\u9996\u5B57\u6BCD\u4E0D\u53EF\u5927\u5BEB\u3002\u53EA\u6709\u5B8C\u6574\u7684\u53CC\u540D\u5236\u540D\u79F0\u624D\u79F0\u4E3A\u300C\u79CD\u540D\u300D\uFF0C\u800C\u975E\u4EC5\u4EC5\u662F\u53CC\u540D\u5236\u540D\u79F0\u7684\u7B2C\u4E8C\u4E2A\u90E8\u5206\u3002\u4F8B\u5982\u4EBA\u7684\u79CD\u540D\u53EBHomo sapiens\uFF08\u6709\u667A\u6167\u7684\u4EBA\uFF09\uFF0C\u800C\u4E0D\u662Fsapiens\u3002"@zh .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Esp\u00E9cie, \u00E9 um conceito fundamental da Biologia que designa a unidade b\u00E1sica do sistema taxon\u00F3mico utilizado na classifica\u00E7\u00E3o cient\u00EDfica dos seres vivos. Embora existam m\u00FAltiplas defini\u00E7\u00F5es, nenhuma delas consensual, o conceito estrutura-se em torno da constitui\u00E7\u00E3o de agrupamentos de indiv\u00EDduos com profundas semelhan\u00E7as estruturais e funcionais rec\u00EDprocas, resultantes da partilha de um cari\u00F3tipo id\u00EAntico, expresso numa estrutura cromoss\u00F3mica das c\u00E9lulas dipl\u00F3ides similar, que lhes confere acentuada uniformidade bioqu\u00EDmica e a capacidade de reprodu\u00E7\u00E3o entre si, originando descendentes f\u00E9rteis e com o mesmo quadro geral de caracteres, num processo que, quando envolva um organismo sexuado, deve permitir descendentes f\u00E9rteis de ambos os sexos. Apesar de terem sido propostas m\u00FAltiplas defini\u00E7\u00F5es mais precisas, a dificuldade em encontrar uma defini\u00E7\u00E3o universal para o conceito levou ao aparecimento do chamado problema da esp\u00E9cie e \u00E0 adop\u00E7\u00E3o de formula\u00E7\u00F5es flex\u00EDveis utilizadas de forma pragm\u00E1tica em fun\u00E7\u00E3o das especificidades do grupo biol\u00F3gico a que o conceito \u00E9 aplicado."@pt .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Art inom keltisk mytolgi, se Art (keltisk mytologi) Art eller det biologiska artbegreppet \u00E4r ett begrepp inom biologi. I biologisk systematik delar man in organismerna i grupper som \u00E4r n\u00E4ra sl\u00E4kt med varandra och grupper av grupper som \u00E4r ganska n\u00E4ra sl\u00E4kt med varandra, och s\u00E5 vidare i en hierarki. Art \u00E4r den grupp som i betydelse ligger n\u00E4rmast vardagsspr\u00E5kets betydelse f\u00F6r djursort. Som exempel \u00E4r lejon, tiger och katt b\u00E5de olika djur i vardagsspr\u00E5ket och olika arter i vetenskaplig mening. L\u00E4nge ans\u00E5gs artbegreppet som den sj\u00E4lvklara grundl\u00E4ggande (minsta) enheten i systematiken. Sedan uppkomsten av evolutionsteorin har begreppet dock underg\u00E5tt djupg\u00E5ende f\u00F6r\u00E4ndringar. \u00C4nd\u00E5 har man inte lyckats enas om en definition av begreppet. Den nu vanligaste definitionen myntades av Ernst Mayr. Den s\u00E4ger att en art utg\u00F6rs av populationer, vars individer kan f\u00F6r\u00F6ka sig tillsammans men inte med n\u00E5gon individ som tillh\u00F6r en population som inte tillh\u00F6r arten. Alla arter \u00E4r definierade av en typ. En typ \u00E4r en unik organism som fungerar som referens f\u00F6r definitionen av en specifik art. Varje art har en typ."@sv .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Il concetto di specie, \u00E8 alla base della classificazione degli organismi viventi, trattandosi del livello tassonomico obbligatorio gerarchicamente pi\u00F9 basso. La scelta di un criterio univoco ed universale per identificare le specie \u00E8 per\u00F2 difficile. Tuttavia si pu\u00F2 ovviare alle difficolt\u00E0 quando si considera attualmente la specie come l'unit\u00E0 tassonomica fondamentale. Esistono, perci\u00F2, vari concetti utilizzati: cio\u00E8 la specie pu\u00F2 essere, biologica, morfologica, tipologica, cronologica e genetica."@it .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://aims.fao.org/aos/agrovoc/c_7280> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://dbpedia.org/resource.Species> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://en.wikipedia.org/wiki/species> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://linkeddata.ge.imati.cnr.it:2020/resource/EARTh/16060> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://www.eionet.europa.eu/gemet/concept/7982> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://purl.org/dc/terms/modified> "2022-03-21"^^<http://www.w3.org/2001/XMLSchema#date> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "Art"@sv .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "Laji"@fi .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "esp\u00E9cie"@pt .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "\u7269\u79CD"@zh .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "Art"@de .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "especie"@es .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "gatunek"@pl .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "specie"@it .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "Art"@no .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://purl.org/dc/terms/creator> "herbert.schentz@umweltbundesamt.at"@en .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://purl.org/dc/terms/created> "2016-03-31"^^<http://www.w3.org/2001/XMLSchema#date> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#inScheme> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2002/07/owl#deprecated> "true"^^<http://www.w3.org/2001/XMLSchema#boolean> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://data.bioontology.org/metadata/def/mappingSameURI> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/1> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#narrower> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#type> <http://www.w3.org/2002/07/owl#NamedIndividual> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#type> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#Concept> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#prefLabel> "species"@en .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#prefLabel> "esp\u00E8ce"@fr .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://data.bioontology.org/metadata/def/mappingSameURI> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://data.bioontology.org/metadata/def/mappingLoom> "espce" .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://purl.org/dc/terms/isReplacedBy> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/20717> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#broader> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/1> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Die Art oder Spezies ist die Grundeinheit der biologischen Systematik. Eine allgemeine Definition der Art oder Spezies, die die theoretischen und praktischen Anforderungen aller biologischen Teildisziplinen gleicherma\u00DFen erf\u00FCllt, ist bislang nicht gelungen. Vielmehr existieren in der Biologie verschiedene Artkonzepte, die zu unterschiedlichen Klassifikationen f\u00FChren. Das Problem der Artdefinition besteht eigentlich aus zwei Teilproblemen: Gruppenbildung (Welche Individuen geh\u00F6ren zusammen?) und Rangbildung (Welche der zahlreichen, ineinander geschachtelten Gruppen abgestufter \u00C4hnlichkeiten und Beziehungen wollen wir 'Art' nennen?) . Die Hauptunterschiede der verschiedenen Artkonzepte liegen dabei auf der Ebene der Rangbildung. Eine Gruppe von Lebewesen unabh\u00E4ngig von ihrem Rang nennen Taxonomen eine 'Sippe' oder ein 'Taxon'."@de .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Gatunek \u2013 termin stosowany w biologii w r\u00F3\u017Cnych znaczeniach, zale\u017Cnie od kontekstu, w jakim wyst\u0119puje. Najcz\u0119\u015Bciej pod poj\u0119ciem gatunku rozumie si\u0119: w znaczeniu og\u00F3lnym \u2013 zbi\u00F3r osobnik\u00F3w posiadaj\u0105cych podobne cechy, zdolnych do swobodnego krzy\u017Cowania w warunkach naturalnych, w systematyce organizm\u00F3w \u2013 podstawow\u0105 jednostk\u0119 formaln\u0105 organizacji \u015Bwiata o\u017Cywionego i jednocze\u015Bnie najni\u017Csz\u0105 z podstawowych kategorii systematycznych stosowanych w hierarchicznej strukturze klasyfikacji biologicznej. Proces powstawania nowych gatunk\u00F3w biologicznych nazywany jest specjacj\u0105."@pl .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "[Henderson's] n. in sexually reproducing organ\u00ADisms, a group of interbreeding individuals not normally able to interbreed with other such groups. A species is given two names in binomial nomenclature (e.g. Homo sapiens), the generic name and speci\uFB01c epithet (italicized in the scienti\uFB01c liter\u00ADature), similar and related species being grouped into genera. Species can be sub\u00ADdivided into subspecies, geographic races, and varieties. , \"Art inom keltisk mytolgi, se Art (keltisk mytologi) Art eller det biologiska artbegreppet \u00E4r ett begrepp inom biologi. I biologisk systematik delar man in organismerna i grupper som \u00E4r n\u00E4ra sl\u00E4kt med varandra och grupper av grupper som \u00E4r ganska n\u00E4ra sl\u00E4kt med varandra, och s\u00E5 vidare i en hierarki. Art \u00E4r den grupp som i betydelse ligger n\u00E4rmast vardagsspr\u00E5kets betydelse f\u00F6r djursort. Som exempel \u00E4r lejon, tiger och katt b\u00E5de olika djur i vardagsspr\u00E5ket och olika arter i vetenskaplig mening. L\u00E4nge ans\u00E5gs artbegreppet som den sj\u00E4lvklara grundl\u00E4ggande (minsta) enheten i systematiken. Sedan uppkomsten av evolutionsteorin har begreppet dock underg\u00E5tt djupg\u00E5ende f\u00F6r\u00E4ndringar. \u00C4nd\u00E5 har man inte lyckats enas om en definition av begreppet. Den nu vanligaste definitionen myntades av Ernst Mayr. Den s\u00E4ger att en art utg\u00F6rs av populationer, vars individer kan f\u00F6r\u00F6ka sig tillsammans men inte med n\u00E5gon individ som tillh\u00F6r en population som inte tillh\u00F6r arten. Alla arter \u00E4r definierade av en typ. En typ \u00E4r en unik organism som fungerar som referens f\u00F6r definitionen av en specifik art. Varje art har en typ. , \"En biolog\u00EDa se denomina especie a cada uno de los grupos en que se dividen los g\u00E9neros, es decir, la limitaci\u00F3n de lo gen\u00E9rico en un \u00E1mbito morfol\u00F3gicamente concreto. En biolog\u00EDa, una especie es la unidad b\u00E1sica de la clasificaci\u00F3n biol\u00F3gica. Una especie se define a menudo como grupo de organismos capaces de entrecruzar y de producir descendencia f\u00E9rtil. Mientras que en muchos casos esta definici\u00F3n es adecuada, medidas m\u00E1s exactas o que diferencian m\u00E1s son de uso frecuente, por ejemplo basado en la semejanza del ADN o en la presencia de rasgos local-adaptados espec\u00EDficos. Es un grupo de poblaciones naturales cuyos miembros pueden cruzarse entre s\u00ED, pero no pueden hacerlo -o al menos no lo hacen habitualmente- con los miembros de poblaciones pertenecientes a otras especies. En este concepto, el aislamiento en la reproducci\u00F3n respecto de otras especies es central. Es un grupo de organismos reproductivamente homog\u00E9neo, pero muy cambiante a lo largo del tiempo y del espacio. En muchos casos los grupos de organismos que se separan de la poblaci\u00F3n original, y quedan aislados del resto, pueden alcanzar una diferenciaci\u00F3n suficiente como para convertirse en una nueva especie. Los nombres de uso general para los taxa de la planta y del animal corresponden a veces a la especie: por ejemplo, \u00ABle\u00F3n\u00BB, \u00ABmorsa\u00BB y \u00AB\u00E1rbol de alcanfor\u00BB. Pero no a menudo: por ejemplo, la palabra \u00ABciervo\u00BB se refiere a una familia de 34 especies, incluyendo el ciervo eurasi\u00E1tico y el wapiti, que una vez fueron consideradas una sola especie pero que se ha encontrado que son dos. Una definici\u00F3n apropiada de la palabra \u00ABespecie\u00BB y m\u00E9todos de confianza para identificar una especie particular es esencial para indicar y probar teor\u00EDas biol\u00F3gicas y para la biodiversidad que mide. Tradicionalmente, los ejemplos m\u00FAltiples de una especie propuesta se deben estudiar para los caracteres de la unificaci\u00F3n antes de que pueda ser mirada como especie. Las especies extintas sabidas solamente de f\u00F3siles son generalmente dif\u00EDciles de dar graduaciones taxon\u00F3micas exactas a. Una especie que se ha descrito cient\u00EDfico se puede referir por sus nombres binomiales. , \"\u79CD\uFF08Species\uFF09\u6216\u7A31\u7269\u79CD\uFF0C\u751F\u7269\u5206\u7C7B\u7684\u57FA\u672C\u5355\u4F4D\uFF0C\u4F4D\u4E8E\u751F\u7269\u5206\u7C7B\u6CD5\u4E2D\u6700\u5F8C\u4E00\u7EA7\uFF0C\u5728\u5C5E\u4E4B\u4E0B\u3002\u8F03\u70BA\u7C60\u7D71\u7684\u6982\u5FF5\uFF0C\u662F\u6307\u4E00\u7FA4\u6216\u591A\u6216\u5C11\u4E0E\u5176\u5B83\u8FD9\u6837\u7684\u7FA4\u4F53\u5F62\u6001\u4E0D\u540C\uFF0C\u4E26\u80FD\u591F\u4EA4\u914D\u7E41\u6B96\u7684\u76F8\u5173\u7684\u751F\u7269\u7FA4\u4F53\u3002\u4EE5\u6F14\u5316\u751F\u7269\u5B78\u5BB6\u6069\u65AF\u7279\u00B7\u9EA5\u723E\uFF08Ernst Mayr\uFF09\u7684\u5B9A\u4E49\u6765\u8BF4\uFF0C\u7269\u79CD\u662F\uFF1A\u300C\u80FD\u591F\uFF08\u6216\u53EF\u80FD\uFF09\u76F8\u4E92\u914D\u80B2\u7684\u81EA\u7136\u79CD\u7FA4\u7684\u7C7B\u7FA4\uFF0C\u8FD9\u4E9B\u7C7B\u7FA4\u4E0E\u5176\u5B83\u8FD9\u6837\u7684\u7C7B\u7FA4\u5728\u751F\u6B96\u4E0A\u76F8\u4E92\u9694\u79BB\u7740\u3002\u300D\u6606\u866B\u5B66\u5BB6\u9648\u4E16\u9AA7\uFF081978\uFF09\u5BF9\u7269\u79CD\u6240\u4E0B\u5B9A\u4E49\u4E3A\uFF1A\u300C\u7269\u79CD\u662F\u7E41\u6B96\u5355\u5143\uFF0C\u7531\u53C8\u8FDE\u7EED\u53C8\u95F4\u65AD\u7684\u5C40\u7FA4\u6240\u7EC4\u6210\uFF1B\u7269\u79CD\u662F\u8FDB\u5316\u5355\u5143\uFF0C\u662F\u751F\u7269\u7CFB\u7EDF\u7EBF\u4E0A\u7684\u57FA\u672C\u73AF\u8282\uFF0C\u662F\u5206\u7C7B\u7684\u57FA\u672C\u5355\u5143\u3002\u300D\u3002 \u5728\u5206\u7C7B\u5B66\u4E2D\uFF0C\u4E00\u4E2A\u7269\u79CD\u88AB\u8D4B\u4E88\u4E00\u4E2A\u62C9\u4E01\u5316\u7684\u96D9\u540D\u6CD5\u540D\u79F0\u3002\u8BE5\u540D\u79F0\u4F7F\u7528\u659C\u4F53\u5370\u5237\uFF0C\u624B\u5199\u65F6\u5219\u52A0\u4E0A\u5E95\u7DDA\uFF1B\u5C5E\u540D\u9996\u5B57\u6BCD\u5927\u5199\uFF0C\u5C6C\u540D\u4E4B\u5F8C\u7D27\u8DDF\u4E00\u4E2A\u552F\u4E00\u7684\u5F62\u5BB9\u8BCD\uFF0C\u9019\u500B\u8A5E\u7A31\u70BA\u7A2E\u5C0F\u540D\u6216\u7A2E\u52A0\u8A5E\uFF0C\u5176\u9996\u5B57\u6BCD\u4E0D\u53EF\u5927\u5BEB\u3002\u53EA\u6709\u5B8C\u6574\u7684\u53CC\u540D\u5236\u540D\u79F0\u624D\u79F0\u4E3A\u300C\u79CD\u540D\u300D\uFF0C\u800C\u975E\u4EC5\u4EC5\u662F\u53CC\u540D\u5236\u540D\u79F0\u7684\u7B2C\u4E8C\u4E2A\u90E8\u5206\u3002\u4F8B\u5982\u4EBA\u7684\u79CD\u540D\u53EBHomo sapiens\uFF08\u6709\u667A\u6167\u7684\u4EBA\uFF09\uFF0C\u800C\u4E0D\u662Fsapiens\u3002 , \"Die Art oder Spezies ist die Grundeinheit der biologischen Systematik. Eine allgemeine Definition der Art oder Spezies, die die theoretischen und praktischen Anforderungen aller biologischen Teildisziplinen gleicherma\u00DFen erf\u00FCllt, ist bislang nicht gelungen. Vielmehr existieren in der Biologie verschiedene Artkonzepte, die zu unterschiedlichen Klassifikationen f\u00FChren. Das Problem der Artdefinition besteht eigentlich aus zwei Teilproblemen: Gruppenbildung (Welche Individuen geh\u00F6ren zusammen?) und Rangbildung (Welche der zahlreichen, ineinander geschachtelten Gruppen abgestufter \u00C4hnlichkeiten und Beziehungen wollen wir 'Art' nennen?) . Die Hauptunterschiede der verschiedenen Artkonzepte liegen dabei auf der Ebene der Rangbildung. Eine Gruppe von Lebewesen unabh\u00E4ngig von ihrem Rang nennen Taxonomen eine 'Sippe' oder ein 'Taxon'. , \"Il concetto di specie, \u00E8 alla base della classificazione degli organismi viventi, trattandosi del livello tassonomico obbligatorio gerarchicamente pi\u00F9 basso. La scelta di un criterio univoco ed universale per identificare le specie \u00E8 per\u00F2 difficile. Tuttavia si pu\u00F2 ovviare alle difficolt\u00E0 quando si considera attualmente la specie come l'unit\u00E0 tassonomica fondamentale. Esistono, perci\u00F2, vari concetti utilizzati: cio\u00E8 la specie pu\u00F2 essere, biologica, morfologica, tipologica, cronologica e genetica. , \"Dans les sciences du vivant, l\u2019esp\u00E8ce (du latin species, \u00AB type \u00BB ou \u00AB apparence \u00BB) est le taxon de base de la syst\u00E9matique. Il existe plus d'une vingtaine de d\u00E9finitions de l'esp\u00E8ce dans la litt\u00E9rature scientifique. La d\u00E9finition la plus commun\u00E9ment admise est celle du concept biologique de l'esp\u00E8ce \u00E9nonc\u00E9 par Ernst Mayr (1942) : une esp\u00E8ce est une population ou un ensemble de populations dont les individus peuvent effectivement ou potentiellement se reproduire entre eux et engendrer une descendance viable et f\u00E9conde, dans des conditions naturelles. Ainsi, l'esp\u00E8ce est la plus grande unit\u00E9 de population au sein de laquelle le flux g\u00E9n\u00E9tique est possible alors que les individus d'une m\u00EAme esp\u00E8ce sont g\u00E9n\u00E9tiquement isol\u00E9s d\u2019autres ensembles \u00E9quivalents du point de vue reproductif. Pourtant le crit\u00E8re d\u2019interf\u00E9condit\u00E9 ne peut pas toujours \u00EAtre v\u00E9rifi\u00E9 : c'est le cas pour les fossiles, les organismes asexu\u00E9s ou pour des esp\u00E8ces rares ou difficiles \u00E0 observer. D\u2019autres d\u00E9finitions peuvent donc \u00EAtre utilis\u00E9es : esp\u00E8ce morphologique : groupe d'individus d\u00E9fini par des caract\u00E9ristiques structurales (taille, forme\u2026) esp\u00E8ce phylog\u00E9n\u00E9tique : la plus petite lign\u00E9e d\u2019une population pouvant \u00EAtre d\u00E9finie par une combinaison unique de caract\u00E8res diagnostiques; esp\u00E8ce \u00E9cologique : groupe d\u2019organismes partageant une m\u00EAme niche \u00E9cologique; esp\u00E8ce ph\u00E9n\u00E9tique : ensemble d\u2019organismes vivants se ressemblant (crit\u00E8res de similitudes morphologiques, anatomiques, embryologiques, etc. ) plus entre eux qu\u2019\u00E0 d\u2019autres ensembles \u00E9quivalents. , \"For oppl\u00E6ringsmetoden ART, se Aggression Replacement Training. Arten er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien. En mye brukt definisjon er Ernst Mayrs biologiske artsbegrep: Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. Mer presist kan man, med f\u00E5 unntak, si at en art er en gruppe individer som kan f\u00E5 fertilt (fruktbart) avkom med hverandre. Ofte kan ulike arter f\u00E5 felles avkom, men dette avkommet vil i sin tur normalt ikke selv v\u00E6re fertilt. I systematikken er arten den basale kategorien, det vil si at enhver organisme h\u00F8rer til en. og bare \u00E9n, art. Arten er dessuten den eneste kategorien som ikke er vilk\u00E5rlig: Kategorier over artsniv\u00E5et og kategorier under artsniv\u00E5et avgrenses i tr\u00E5d med det biologiske skj\u00F8nn hos en systematiker. Arter derimot, er if\u00F8lge det biologiske artsbegrepet \u00ABselvdefinerende\u00BB enheter. Det vil si at sp\u00F8rsm\u00E5let om to organismer h\u00F8rer til samme art er av vitenskapelig karakter, det kan ikke avgj\u00F8res ved skj\u00F8nn. Dersom genflyt mellom to populasjoner er mulig, h\u00F8rer de til samme art. Om genflyt er umulig, h\u00F8rer populasjonene til forskjellige arter. Det er her viktig \u00E5 presisere under hvilke omstendigheter genflyten skjer. Bare hvis genflyten mellom to tilsynelatende forskjellige arter skjer i naturlige omgivelser og uten noen som helst menneskelig innblanding, tilrettelegging eller annen manipulering, s\u00E5 har man samme art eller to underarter. Det er organismen selv som i frihet avgj\u00F8r om den er en selvstendig art eller ikke. Og vitenskapens rolle er her bare \u00E5 passivt registrere dette. Skjer derimot genflyten mellom to arter manipulert, som \u00E5 flytte dem n\u00E6rmere hverandre eller holde dem i fangenskap, drivhus, kastrere alle hanner av den ene art ol. , s\u00E5 er ikke det tilstrekkelig til \u00E5 klassifisere dem som av samme art eller som underarter. Det skal da klassifiseres som raser. I praksis bruker man derimot ogs\u00E5 en del andre artsbegreper som definerer arter p\u00E5 grunnlag av likheter i ytre eller indre kroppsbygning eller lignende. Slike avgj\u00F8relser er i st\u00F8rre eller mindre grad basert p\u00E5 skj\u00F8nn, og angivelser som for eksempel at man kjenner til \u00E9n million insektarter, eller at det er 260 000 arter av blomsterplanter og 15 000 arter av bregner, er derfor n\u00F8dvendigvis omtrentlige. , \"Laji on tieteellisess\u00E4 luokittelussa k\u00E4ytett\u00E4v\u00E4 termi, jota k\u00E4ytet\u00E4\u00E4n biologiassa puhuttaessa eli\u00F6ist\u00E4, jotka ovat joillakin t\u00E4rkeill\u00E4 tavoilla kesken\u00E4\u00E4n samankaltaisia. Eli\u00F6t on tapana j\u00E4rjest\u00E4\u00E4 sukulaisuusuhteiden mukaan hierarkkiseksi j\u00E4rjestelm\u00E4ksi eli luokitetella. T\u00E4m\u00E4n j\u00E4rjestelm\u00E4n perusyksikk\u00F6 on laji. Maapallolla nyky\u00E4\u00E4n el\u00E4vi\u00E4 lajeja ihminen tuntee noin 1,4 miljoonaa, mutta lajien todellisen lukum\u00E4\u00E4r\u00E4n arvioidaan olevan 5\u201450 miljoonaa. Lajit eiv\u00E4t eroa toisistaan aina selke\u00E4sti. Luokitteluun erikoistunut tutkija, dosentti Jyrki Muona on sanonut: 'Laji on psykologinen fiktio, joka johtuu siit\u00E4, ett\u00E4 ihminen itse on niin omalaatuinen ja helposti tunnistettava olento. ' Toisaalta on my\u00F6s todettu, ett\u00E4 monissa paikoissa alkuper\u00E4isasukkaat luokittelevat kotialueensa eli\u00F6it\u00E4 ryhmiin, jotka ovat hyvin yhtenev\u00E4isi\u00E4 tieteellisten lajien kanssa. , \"Esp\u00E9cie, \u00E9 um conceito fundamental da Biologia que designa a unidade b\u00E1sica do sistema taxon\u00F3mico utilizado na classifica\u00E7\u00E3o cient\u00EDfica dos seres vivos. Embora existam m\u00FAltiplas defini\u00E7\u00F5es, nenhuma delas consensual, o conceito estrutura-se em torno da constitui\u00E7\u00E3o de agrupamentos de indiv\u00EDduos com profundas semelhan\u00E7as estruturais e funcionais rec\u00EDprocas, resultantes da partilha de um cari\u00F3tipo id\u00EAntico, expresso numa estrutura cromoss\u00F3mica das c\u00E9lulas dipl\u00F3ides similar, que lhes confere acentuada uniformidade bioqu\u00EDmica e a capacidade de reprodu\u00E7\u00E3o entre si, originando descendentes f\u00E9rteis e com o mesmo quadro geral de caracteres, num processo que, quando envolva um organismo sexuado, deve permitir descendentes f\u00E9rteis de ambos os sexos. Apesar de terem sido propostas m\u00FAltiplas defini\u00E7\u00F5es mais precisas, a dificuldade em encontrar uma defini\u00E7\u00E3o universal para o conceito levou ao aparecimento do chamado problema da esp\u00E9cie e \u00E0 adop\u00E7\u00E3o de formula\u00E7\u00F5es flex\u00EDveis utilizadas de forma pragm\u00E1tica em fun\u00E7\u00E3o das especificidades do grupo biol\u00F3gico a que o conceito \u00E9 aplicado. , \"In biology, a species is one of the basic units of biological classification and a taxonomic rank. A species is often defined as a group of organisms capable of interbreeding and producing fertile offspring. While in many cases this definition is adequate, more precise or differing measures are often used, such as similarity of DNA, morphology or ecological niche. Presence of specific locally adapted traits may further subdivide species into subspecies. The commonly used names for plant and animal taxa sometimes correspond to species: for example, 'lion,' 'walrus,' and 'Camphor tree' \u2013 each refers to a species. In other cases common names do not: for example, 'deer' refers to a family of 34 species, including Eld's Deer, Red Deer and Elk (Wapiti). The last two species were once considered a single species, illustrating how species boundaries may be revised with ongoing scientific deliberation. Species that are believed to have the same ancestors are grouped together, and this group is called a genus. A species can only belong to one genus that it was grouped into. The belief is best checked by a similarity of their DNA, but for practical reasons, other similar properties are used. For plants similarities of flowers are used. All species are given a two part name (called a 'binomial name' - 'bi' for two, 'nomial' for name). The first part of a binomial name is the generic name, the genus of the species. The second part is either the specific name (a term used only in zoology, never in botany, for the second part of a binomial) or the specific epithet (the term always used in botany, which can also be used in zoology). For example, Boa constrictor, which is commonly called by its binomial name, and is one of five species of the Boa genus. The first part of the name is capitalized, and the second part has a lower case. The two part name is written in italics. A usable definition of the word 'species' and reliable methods of identifying particular species are essential for stating and testing biological theories and for measuring biodiversity. Traditionally, multiple examples of a proposed species must be studied for unifying characters before it can be regarded as a species. Extinct species known only from fossils are generally difficult to assign precise taxonomic rankings. Because of the difficulties with both defining and tallying the total numbers of different species in the world, it is estimated that there are anywhere between 2 and 100 million different species. , \"Gatunek \u2013 termin stosowany w biologii w r\u00F3\u017Cnych znaczeniach, zale\u017Cnie od kontekstu, w jakim wyst\u0119puje. Najcz\u0119\u015Bciej pod poj\u0119ciem gatunku rozumie si\u0119: w znaczeniu og\u00F3lnym \u2013 zbi\u00F3r osobnik\u00F3w posiadaj\u0105cych podobne cechy, zdolnych do swobodnego krzy\u017Cowania w warunkach naturalnych, w systematyce organizm\u00F3w \u2013 podstawow\u0105 jednostk\u0119 formaln\u0105 organizacji \u015Bwiata o\u017Cywionego i jednocze\u015Bnie najni\u017Csz\u0105 z podstawowych kategorii systematycznych stosowanych w hierarchicznej strukturze klasyfikacji biologicznej. Proces powstawania nowych gatunk\u00F3w biologicznych nazywany jest specjacj\u0105."@en .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "En biolog\u00EDa se denomina especie a cada uno de los grupos en que se dividen los g\u00E9neros, es decir, la limitaci\u00F3n de lo gen\u00E9rico en un \u00E1mbito morfol\u00F3gicamente concreto. En biolog\u00EDa, una especie es la unidad b\u00E1sica de la clasificaci\u00F3n biol\u00F3gica. Una especie se define a menudo como grupo de organismos capaces de entrecruzar y de producir descendencia f\u00E9rtil. Mientras que en muchos casos esta definici\u00F3n es adecuada, medidas m\u00E1s exactas o que diferencian m\u00E1s son de uso frecuente, por ejemplo basado en la semejanza del ADN o en la presencia de rasgos local-adaptados espec\u00EDficos. Es un grupo de poblaciones naturales cuyos miembros pueden cruzarse entre s\u00ED, pero no pueden hacerlo -o al menos no lo hacen habitualmente- con los miembros de poblaciones pertenecientes a otras especies. En este concepto, el aislamiento en la reproducci\u00F3n respecto de otras especies es central. Es un grupo de organismos reproductivamente homog\u00E9neo, pero muy cambiante a lo largo del tiempo y del espacio. En muchos casos los grupos de organismos que se separan de la poblaci\u00F3n original, y quedan aislados del resto, pueden alcanzar una diferenciaci\u00F3n suficiente como para convertirse en una nueva especie. Los nombres de uso general para los taxa de la planta y del animal corresponden a veces a la especie: por ejemplo, \u00ABle\u00F3n\u00BB, \u00ABmorsa\u00BB y \u00AB\u00E1rbol de alcanfor\u00BB. Pero no a menudo: por ejemplo, la palabra \u00ABciervo\u00BB se refiere a una familia de 34 especies, incluyendo el ciervo eurasi\u00E1tico y el wapiti, que una vez fueron consideradas una sola especie pero que se ha encontrado que son dos. Una definici\u00F3n apropiada de la palabra \u00ABespecie\u00BB y m\u00E9todos de confianza para identificar una especie particular es esencial para indicar y probar teor\u00EDas biol\u00F3gicas y para la biodiversidad que mide. Tradicionalmente, los ejemplos m\u00FAltiples de una especie propuesta se deben estudiar para los caracteres de la unificaci\u00F3n antes de que pueda ser mirada como especie. Las especies extintas sabidas solamente de f\u00F3siles son generalmente dif\u00EDciles de dar graduaciones taxon\u00F3micas exactas a. Una especie que se ha descrito cient\u00EDfico se puede referir por sus nombres binomiales."@es .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Dans les sciences du vivant, l\u2019esp\u00E8ce (du latin species, \u00AB type \u00BB ou \u00AB apparence \u00BB) est le taxon de base de la syst\u00E9matique. Il existe plus d'une vingtaine de d\u00E9finitions de l'esp\u00E8ce dans la litt\u00E9rature scientifique. La d\u00E9finition la plus commun\u00E9ment admise est celle du concept biologique de l'esp\u00E8ce \u00E9nonc\u00E9 par Ernst Mayr (1942) : une esp\u00E8ce est une population ou un ensemble de populations dont les individus peuvent effectivement ou potentiellement se reproduire entre eux et engendrer une descendance viable et f\u00E9conde, dans des conditions naturelles. Ainsi, l'esp\u00E8ce est la plus grande unit\u00E9 de population au sein de laquelle le flux g\u00E9n\u00E9tique est possible alors que les individus d'une m\u00EAme esp\u00E8ce sont g\u00E9n\u00E9tiquement isol\u00E9s d\u2019autres ensembles \u00E9quivalents du point de vue reproductif. Pourtant le crit\u00E8re d\u2019interf\u00E9condit\u00E9 ne peut pas toujours \u00EAtre v\u00E9rifi\u00E9 : c'est le cas pour les fossiles, les organismes asexu\u00E9s ou pour des esp\u00E8ces rares ou difficiles \u00E0 observer. D\u2019autres d\u00E9finitions peuvent donc \u00EAtre utilis\u00E9es : esp\u00E8ce morphologique : groupe d'individus d\u00E9fini par des caract\u00E9ristiques structurales (taille, forme\u2026) esp\u00E8ce phylog\u00E9n\u00E9tique : la plus petite lign\u00E9e d\u2019une population pouvant \u00EAtre d\u00E9finie par une combinaison unique de caract\u00E8res diagnostiques; esp\u00E8ce \u00E9cologique : groupe d\u2019organismes partageant une m\u00EAme niche \u00E9cologique; esp\u00E8ce ph\u00E9n\u00E9tique : ensemble d\u2019organismes vivants se ressemblant (crit\u00E8res de similitudes morphologiques, anatomiques, embryologiques, etc. ) plus entre eux qu\u2019\u00E0 d\u2019autres ensembles \u00E9quivalents."@fr .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "For oppl\u00E6ringsmetoden ART, se Aggression Replacement Training. Arten er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien. En mye brukt definisjon er Ernst Mayrs biologiske artsbegrep: Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. Mer presist kan man, med f\u00E5 unntak, si at en art er en gruppe individer som kan f\u00E5 fertilt (fruktbart) avkom med hverandre. Ofte kan ulike arter f\u00E5 felles avkom, men dette avkommet vil i sin tur normalt ikke selv v\u00E6re fertilt. I systematikken er arten den basale kategorien, det vil si at enhver organisme h\u00F8rer til en. og bare \u00E9n, art. Arten er dessuten den eneste kategorien som ikke er vilk\u00E5rlig: Kategorier over artsniv\u00E5et og kategorier under artsniv\u00E5et avgrenses i tr\u00E5d med det biologiske skj\u00F8nn hos en systematiker. Arter derimot, er if\u00F8lge det biologiske artsbegrepet \u00ABselvdefinerende\u00BB enheter. Det vil si at sp\u00F8rsm\u00E5let om to organismer h\u00F8rer til samme art er av vitenskapelig karakter, det kan ikke avgj\u00F8res ved skj\u00F8nn. Dersom genflyt mellom to populasjoner er mulig, h\u00F8rer de til samme art. Om genflyt er umulig, h\u00F8rer populasjonene til forskjellige arter. Det er her viktig \u00E5 presisere under hvilke omstendigheter genflyten skjer. Bare hvis genflyten mellom to tilsynelatende forskjellige arter skjer i naturlige omgivelser og uten noen som helst menneskelig innblanding, tilrettelegging eller annen manipulering, s\u00E5 har man samme art eller to underarter. Det er organismen selv som i frihet avgj\u00F8r om den er en selvstendig art eller ikke. Og vitenskapens rolle er her bare \u00E5 passivt registrere dette. Skjer derimot genflyten mellom to arter manipulert, som \u00E5 flytte dem n\u00E6rmere hverandre eller holde dem i fangenskap, drivhus, kastrere alle hanner av den ene art ol. , s\u00E5 er ikke det tilstrekkelig til \u00E5 klassifisere dem som av samme art eller som underarter. Det skal da klassifiseres som raser. I praksis bruker man derimot ogs\u00E5 en del andre artsbegreper som definerer arter p\u00E5 grunnlag av likheter i ytre eller indre kroppsbygning eller lignende. Slike avgj\u00F8relser er i st\u00F8rre eller mindre grad basert p\u00E5 skj\u00F8nn, og angivelser som for eksempel at man kjenner til \u00E9n million insektarter, eller at det er 260 000 arter av blomsterplanter og 15 000 arter av bregner, er derfor n\u00F8dvendigvis omtrentlige."@no .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Laji on tieteellisess\u00E4 luokittelussa k\u00E4ytett\u00E4v\u00E4 termi, jota k\u00E4ytet\u00E4\u00E4n biologiassa puhuttaessa eli\u00F6ist\u00E4, jotka ovat joillakin t\u00E4rkeill\u00E4 tavoilla kesken\u00E4\u00E4n samankaltaisia. Eli\u00F6t on tapana j\u00E4rjest\u00E4\u00E4 sukulaisuusuhteiden mukaan hierarkkiseksi j\u00E4rjestelm\u00E4ksi eli luokitetella. T\u00E4m\u00E4n j\u00E4rjestelm\u00E4n perusyksikk\u00F6 on laji. Maapallolla nyky\u00E4\u00E4n el\u00E4vi\u00E4 lajeja ihminen tuntee noin 1,4 miljoonaa, mutta lajien todellisen lukum\u00E4\u00E4r\u00E4n arvioidaan olevan 5\u201450 miljoonaa. Lajit eiv\u00E4t eroa toisistaan aina selke\u00E4sti. Luokitteluun erikoistunut tutkija, dosentti Jyrki Muona on sanonut: 'Laji on psykologinen fiktio, joka johtuu siit\u00E4, ett\u00E4 ihminen itse on niin omalaatuinen ja helposti tunnistettava olento. ' Toisaalta on my\u00F6s todettu, ett\u00E4 monissa paikoissa alkuper\u00E4isasukkaat luokittelevat kotialueensa eli\u00F6it\u00E4 ryhmiin, jotka ovat hyvin yhtenev\u00E4isi\u00E4 tieteellisten lajien kanssa."@fi .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "\u79CD\uFF08Species\uFF09\u6216\u7A31\u7269\u79CD\uFF0C\u751F\u7269\u5206\u7C7B\u7684\u57FA\u672C\u5355\u4F4D\uFF0C\u4F4D\u4E8E\u751F\u7269\u5206\u7C7B\u6CD5\u4E2D\u6700\u5F8C\u4E00\u7EA7\uFF0C\u5728\u5C5E\u4E4B\u4E0B\u3002\u8F03\u70BA\u7C60\u7D71\u7684\u6982\u5FF5\uFF0C\u662F\u6307\u4E00\u7FA4\u6216\u591A\u6216\u5C11\u4E0E\u5176\u5B83\u8FD9\u6837\u7684\u7FA4\u4F53\u5F62\u6001\u4E0D\u540C\uFF0C\u4E26\u80FD\u591F\u4EA4\u914D\u7E41\u6B96\u7684\u76F8\u5173\u7684\u751F\u7269\u7FA4\u4F53\u3002\u4EE5\u6F14\u5316\u751F\u7269\u5B78\u5BB6\u6069\u65AF\u7279\u00B7\u9EA5\u723E\uFF08Ernst Mayr\uFF09\u7684\u5B9A\u4E49\u6765\u8BF4\uFF0C\u7269\u79CD\u662F\uFF1A\u300C\u80FD\u591F\uFF08\u6216\u53EF\u80FD\uFF09\u76F8\u4E92\u914D\u80B2\u7684\u81EA\u7136\u79CD\u7FA4\u7684\u7C7B\u7FA4\uFF0C\u8FD9\u4E9B\u7C7B\u7FA4\u4E0E\u5176\u5B83\u8FD9\u6837\u7684\u7C7B\u7FA4\u5728\u751F\u6B96\u4E0A\u76F8\u4E92\u9694\u79BB\u7740\u3002\u300D\u6606\u866B\u5B66\u5BB6\u9648\u4E16\u9AA7\uFF081978\uFF09\u5BF9\u7269\u79CD\u6240\u4E0B\u5B9A\u4E49\u4E3A\uFF1A\u300C\u7269\u79CD\u662F\u7E41\u6B96\u5355\u5143\uFF0C\u7531\u53C8\u8FDE\u7EED\u53C8\u95F4\u65AD\u7684\u5C40\u7FA4\u6240\u7EC4\u6210\uFF1B\u7269\u79CD\u662F\u8FDB\u5316\u5355\u5143\uFF0C\u662F\u751F\u7269\u7CFB\u7EDF\u7EBF\u4E0A\u7684\u57FA\u672C\u73AF\u8282\uFF0C\u662F\u5206\u7C7B\u7684\u57FA\u672C\u5355\u5143\u3002\u300D\u3002 \u5728\u5206\u7C7B\u5B66\u4E2D\uFF0C\u4E00\u4E2A\u7269\u79CD\u88AB\u8D4B\u4E88\u4E00\u4E2A\u62C9\u4E01\u5316\u7684\u96D9\u540D\u6CD5\u540D\u79F0\u3002\u8BE5\u540D\u79F0\u4F7F\u7528\u659C\u4F53\u5370\u5237\uFF0C\u624B\u5199\u65F6\u5219\u52A0\u4E0A\u5E95\u7DDA\uFF1B\u5C5E\u540D\u9996\u5B57\u6BCD\u5927\u5199\uFF0C\u5C6C\u540D\u4E4B\u5F8C\u7D27\u8DDF\u4E00\u4E2A\u552F\u4E00\u7684\u5F62\u5BB9\u8BCD\uFF0C\u9019\u500B\u8A5E\u7A31\u70BA\u7A2E\u5C0F\u540D\u6216\u7A2E\u52A0\u8A5E\uFF0C\u5176\u9996\u5B57\u6BCD\u4E0D\u53EF\u5927\u5BEB\u3002\u53EA\u6709\u5B8C\u6574\u7684\u53CC\u540D\u5236\u540D\u79F0\u624D\u79F0\u4E3A\u300C\u79CD\u540D\u300D\uFF0C\u800C\u975E\u4EC5\u4EC5\u662F\u53CC\u540D\u5236\u540D\u79F0\u7684\u7B2C\u4E8C\u4E2A\u90E8\u5206\u3002\u4F8B\u5982\u4EBA\u7684\u79CD\u540D\u53EBHomo sapiens\uFF08\u6709\u667A\u6167\u7684\u4EBA\uFF09\uFF0C\u800C\u4E0D\u662Fsapiens\u3002"@zh .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Esp\u00E9cie, \u00E9 um conceito fundamental da Biologia que designa a unidade b\u00E1sica do sistema taxon\u00F3mico utilizado na classifica\u00E7\u00E3o cient\u00EDfica dos seres vivos. Embora existam m\u00FAltiplas defini\u00E7\u00F5es, nenhuma delas consensual, o conceito estrutura-se em torno da constitui\u00E7\u00E3o de agrupamentos de indiv\u00EDduos com profundas semelhan\u00E7as estruturais e funcionais rec\u00EDprocas, resultantes da partilha de um cari\u00F3tipo id\u00EAntico, expresso numa estrutura cromoss\u00F3mica das c\u00E9lulas dipl\u00F3ides similar, que lhes confere acentuada uniformidade bioqu\u00EDmica e a capacidade de reprodu\u00E7\u00E3o entre si, originando descendentes f\u00E9rteis e com o mesmo quadro geral de caracteres, num processo que, quando envolva um organismo sexuado, deve permitir descendentes f\u00E9rteis de ambos os sexos. Apesar de terem sido propostas m\u00FAltiplas defini\u00E7\u00F5es mais precisas, a dificuldade em encontrar uma defini\u00E7\u00E3o universal para o conceito levou ao aparecimento do chamado problema da esp\u00E9cie e \u00E0 adop\u00E7\u00E3o de formula\u00E7\u00F5es flex\u00EDveis utilizadas de forma pragm\u00E1tica em fun\u00E7\u00E3o das especificidades do grupo biol\u00F3gico a que o conceito \u00E9 aplicado."@pt .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Art inom keltisk mytolgi, se Art (keltisk mytologi) Art eller det biologiska artbegreppet \u00E4r ett begrepp inom biologi. I biologisk systematik delar man in organismerna i grupper som \u00E4r n\u00E4ra sl\u00E4kt med varandra och grupper av grupper som \u00E4r ganska n\u00E4ra sl\u00E4kt med varandra, och s\u00E5 vidare i en hierarki. Art \u00E4r den grupp som i betydelse ligger n\u00E4rmast vardagsspr\u00E5kets betydelse f\u00F6r djursort. Som exempel \u00E4r lejon, tiger och katt b\u00E5de olika djur i vardagsspr\u00E5ket och olika arter i vetenskaplig mening. L\u00E4nge ans\u00E5gs artbegreppet som den sj\u00E4lvklara grundl\u00E4ggande (minsta) enheten i systematiken. Sedan uppkomsten av evolutionsteorin har begreppet dock underg\u00E5tt djupg\u00E5ende f\u00F6r\u00E4ndringar. \u00C4nd\u00E5 har man inte lyckats enas om en definition av begreppet. Den nu vanligaste definitionen myntades av Ernst Mayr. Den s\u00E4ger att en art utg\u00F6rs av populationer, vars individer kan f\u00F6r\u00F6ka sig tillsammans men inte med n\u00E5gon individ som tillh\u00F6r en population som inte tillh\u00F6r arten. Alla arter \u00E4r definierade av en typ. En typ \u00E4r en unik organism som fungerar som referens f\u00F6r definitionen av en specifik art. Varje art har en typ."@sv .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#definition> "Il concetto di specie, \u00E8 alla base della classificazione degli organismi viventi, trattandosi del livello tassonomico obbligatorio gerarchicamente pi\u00F9 basso. La scelta di un criterio univoco ed universale per identificare le specie \u00E8 per\u00F2 difficile. Tuttavia si pu\u00F2 ovviare alle difficolt\u00E0 quando si considera attualmente la specie come l'unit\u00E0 tassonomica fondamentale. Esistono, perci\u00F2, vari concetti utilizzati: cio\u00E8 la specie pu\u00F2 essere, biologica, morfologica, tipologica, cronologica e genetica."@it .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://aims.fao.org/aos/agrovoc/c_7280> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://dbpedia.org/resource.Species> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://en.wikipedia.org/wiki/species> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://linkeddata.ge.imati.cnr.it:2020/resource/EARTh/16060> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#exactMatch> <http://www.eionet.europa.eu/gemet/concept/7982> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://purl.org/dc/terms/modified> "2022-03-21"^^<http://www.w3.org/2001/XMLSchema#date> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "Art"@sv .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "Laji"@fi .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "esp\u00E9cie"@pt .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "\u7269\u79CD"@zh .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "Art"@de .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "especie"@es .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "gatunek"@pl .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "specie"@it .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#altLabel> "Art"@no .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://purl.org/dc/terms/creator> "herbert.schentz@umweltbundesamt.at"@en .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://purl.org/dc/terms/created> "2016-03-31"^^<http://www.w3.org/2001/XMLSchema#date> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#inScheme> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://www.w3.org/2002/07/owl#deprecated> "true"^^<http://www.w3.org/2001/XMLSchema#boolean> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> <http://data.bioontology.org/metadata/def/mappingSameURI> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> .
<http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/1> <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#narrower> <http://vocabs.lter-europe.net/EnvThes/USLterCV_541> .